Dusjkabinettet – en bakteriebombe?
Dusjkabinettet står som oftest i et baderom. Der har man alt bakterier trenger for å stortrives; menneskelig avfall, varme og fuktighet. Betyr det at dusjkabinettet er et arnested for bakterievekst?
Spørsmålet er faktisk heller hvor gammelt dusjkabinettet er, enn om dusjkabinett generelt er egnet for bakterieformering. Det moderne dusjkabinettet har nemlig en del fordeler gamle ikke har – i tillegg til at du kan gjøre mye selv for å unngå fremveksten av uønskede kolonier i din løsning.
Dusjkabinettet = rent i utgangspunktet
Med andre ord er det din og en eventuell families bruk av dusjkabinettet som legger til rette for uønsket bakterievekst. Når vi dusjer bruker vi ulike typer såpe, sjampo og balsam. Slike midler legger igjen rester av fett og andre organiske materialer på glassvegger og –dører, i kriker og kroker i dusjkaret. I tillegg kommer hudavfall og hår fra alle som bruker dusjen. Gamle dusjkabinett er ofte mer krikete og krokete enn nye, der nye overflater og støpemetoder har gjort dusjkarene enklere å rengjøre. Det er rett og slett blitt færre steder hvor bakteriene kan formere seg i fred.
På vvskupp.no har vi gode tilbud på dusjkabinetter fra en rekke produsenter – se priser og modeller!
Det handler ikke bare om hvor ofte du rengjører
Mange har opplevd at det danner seg skjolder på vegger og dører – og slikt lar seg ikke uten videre fjerne. Et tips? Bytt på mellom basiske og sure rengjøringsmidler annenhver uke. Grunnen er ganske enkel; hudfett og lignende må fjernes med basiske vaskemidler, mens kalksåpe må fjernes med sure midler. Alt dreier seg om pH-verdier, egentlig. Basiske stoffer har pH over 7, mens sure har pH under 7.
Eksempler på basiske rengjøringsmidler er grønnsåpe, Klorin, salmiakk og Jif universal. Sure rengjøringsmidler er f.eks. Ajax, Jif baderom og Zalo.
Når det gjelder hyppighet, er det vel vanlig å gå over badet ukentlig – men skulle det oppstå behov for å ta det utenom, er det jo bare å gjøre det.
Les mer om renhold av dusjkabinettet her!
Dusjkabinettet kan være bakteriedrepende
Om ikke hele dusjkabinettet, så i alle fall dørene. Det finnes nemlig antibakterielt glass, som er belagt med sølv-ioner i det ytre glasslaget. Ionene reagerer med bakterier som måtte komme på glasset, og bryter ned bakterieveksten ved å stoppe bakterienes metabolisme og dermer ødelegge bakteriedelingen.
I tillegg er det et godt råd å dusje vanskelig tilgjengelige områder – som under hjul og trinser, og i hjørnene der veggene sammenføyes – med f.eks. klorin når du har gjort unna rengjøringen. Det er ikke snakk om de store mengdene; en liten dusj er nok til å holde en eventuell bakterievekst i sjakk.
Er bakterier noe å være redd for egentlig?
Ja og nei. Både på og i kroppen vår finnes det mengder med bakterier – men de aller fleste av dem er av den nyttige sorten. Uten en del av bakteriene vi har i kroppen ville det faktisk stått svært så dårlig til med oss. Bakteriene vi ikke ønsker, er de som overfører sykdommer eller som kan lede til infeksjoner. Mange tenker på Legionella-bakterien når vi snakker dusj. Det er ikke ofte noen smittes av denne bakterien her til lands, men den viktigste forholdsregelen du kan ta mot Legionella, er å rengjøre dusjhodet og –slangen med jevne mellomrom.
- Ta av begge deler, stikk en vattpinne inn i dusjhodet og se om det er slimbelegg der
- Spyl gjennom og rengjør, gjerne med såpevann, før du skyller
- Legg dusjhodet og slangen i en bøtte med ti liter vann og et par korker med Klorin
- La det ligge i 30 minutter
- Til slutt skyller du igjen og henger delene på plass
Er det noe du lurer på?
Hos vvskupp.no har vi fagfolk med kunnskap om det meste. Ring oss på telefon 470 57000 eller send en e-post til info@vvskupp.no.
Se kampanjetilbud på dusjkabinetter og andre dusjløsninger her!
